SOMMERBLOGGING: SYKKELEN MIN

Heisan sveisan! Er det en sak jeg får mange mail om, så er det sykkelen min. Jeg svarer på mellom 150 og 200 mail hver vår om hvor sykkelen min er kjøpt. Utrolig koselig at folk vil ha bysykkel, at man vil leve et enkelt sykkelliv i dongeribukse og vanlig genser uten alt slags kostbart sportsfjas, som etter mitt syn dessverre kjennetegner sykkelkulturen i Norge. Det er meg en gåte at en sykkeltur plutselig over natten handlet om konkurranse og fart. Det ble flaut med sykkelkurv og in med sykkelklær til flere tusen. Snakker meg om snobberi. Takk og pris for at bysyklene igjen er å se på norske veier! Vel vel- det å svare på alle disse mailene er også litt leit. Det er fordi jeg må svare at den ikke er kjøpt i Norge, men i Danmark. 

En fin sommerdag i 2008 gikk jeg inn i en butikk for å se etter en sykkellås til snuppa. Og der stod Augusta! Dere kan tro hun smilte pent til meg!  Ved siden av Augusta stod hennes tre søsken så nydelig oppstilt at det var en fryd for øyet. Det var Frk. Isblå Augusta, som forøvrig hadde passet perfekt til en isblå KitchenAid. Det var Frk. Rosa Augusta, som matchet pelargoniaen Dronning Ingrid, og det var broren Herr. Svart August, som hadde sklidd rett inn i et fransk landliv miljø. Akk, valgets kval!

Alle var like lekre, og alle hadde skvettlapp. Ja, jeg vet det finnes fine bysykler til salgs her hjemme, men de syklene hadde IKKE skvettlapp, ikke for 2 år siden iaff:) Augusta hadde til og med lakkerte felger, hvite og eikene var svartlakkert! Det hadde heller ikke syklene som jeg hadde sett på i norske butikker, metallfargete er overhodet ikke samme stas. Om syklene har integrert sykkelpumpe på bagasjebrettet vet jeg ikke, men det hadde iallefall min Augusta, så det så! 

Siden detaljene teller i min verden... Augusta hadde alt jeg ønsket meg. Et lite problem, den stod i Danmark. Vi hadde stasjonsvogn, og tro meg, den var full fra før. Den eneste ledige plassen på bilen var et par cm på taket, ved siden av takboksen. (Nei, jeg kunne ikke kjøpe sykkelstativ som festes bak på bilen, for da trenger man tilhengerfeste, og det hadde jo selvfølgelig ikke vår bil.)

For å gjøre en lang historie kort... jeg snudde den lille danske byen opp ned på jakt etter sykkelstativ til tak, og fikk omsider fatt i det. Dermed ble Augusta norsk, bor hos meg og lever lykkelig alle sine dager til ende. Snipp, snapp, snute, sykkeleventyret er ute:)At Augusta og jeg  ble plassert på trailerdekket, av alle steder!! ombord på båten hjem, er en ganske annen og  ja, skummel historie:))

SOMMERBLOGGING: PÅ KLESSNOREN

Jeg er svak for "hopp i havet" farger, det er noe ved klarheten i de fargenyansene som appellerer noe voldsomt! Har jeg bruk for et mini feiebrett og kost? Nope. Har jeg noensinne brukt et slikt sett? Nope. Men et feiesett med hvite polkadotter på den helt riktige turkisblå fargen har jeg såvisst bruk for. Liksom:) 

På klessnoren henger ikke feiesettet, men søte brikker til brødkurven (Greengate), og sommerkjole fra Noa Noa.

Ha en fin dag alle, her skal det ikke hoppes i havet, men stupes i et steinbed som nesten er avgått med døden. Vi får se om det lar seg redde:)

SOMMERBLOGGING: KJØKKENVEIEN

Å gå kjøkkenveien er en sann fryd i disse dager, i hvertfall så lenge hensikten med turen er å sette blomster fra hagen i vann.

Nå blomstrer peonene som bare juling, og jeg kan unne meg 1.stk i vase, eller en stor bukett. Lykke! 

Sorten som blomstrer nå heter Festiva Maxima. Den har kritthvite kronblad med purpurrøde tegninger, og en alldeles nydelig duft.

Den er en gammel silkepeon, og egentlig nokså vanlig her i landet. Den kan spores tilbake til ca.1851 i Frankrike. Det fine med denne sorten er at den blomstrer før St.Hans, har rikelig med knopper, og derfor blomstrer lenge. Det kan vi like. 

Nå kommer den ene peonsorten etter den andre til å blomstre i hagen min, og jeg er nå inne i den årlige peonrusen. Den kan anbefales på det varmeste. 

Hoi, her ble det visst kjøkkenbilder til peonpraten, men slik ble det i dag! Flere peonbilder kommer etterhvert som de forskjellige sortene springer ut. Tudelu!

SOMMERBLOGGING: PÅFUGLSTOL

Husker dere denne? Påfuglstolen som ingen så håp for, og som ble min sammen med et bord for en 100 lapp?! Stolen er nå blitt et strålende hippi chic møbel.

 Jeg synes påfuglstolene er tøffe om de beholdes naturfarget, men min utgave var innmari skjoldete. Den så regelrett skitten ut, og det er slett ikke fint. Dermed ble det maaaange strøk med hvitmaling! Bordet er jeg ikke ferdig med, tror det mangler sånn ca. 6 malingsstrøk, veldig tørstig disse kurvmøblene.

 Hvor i huset stolen ender vet ingen, den tar seg flott ut flere steder, både innendørs og utendørs. For tiden står den ute for å lufte av seg den verste malingslukten. Ikke helt tilfeldig at den ble fotografert ved dråpeskifermuren, på den står det en eldgammel hagestatue av, ser man det ja, en påfugl! 

 Og ingen ser at jeg har kjøpt en pute med maskinbrodert monogram, som er fin på avstand, men du verden så kjip på nært hold. 

 Nei, det har aldri hendt. Eieren av denne bloggen håndbroderer alle monogram selv og ville aldri finne på å .....nææh, det kalles fallitterkæring, fysj og fysj!  Helt opplagt og i grunnen unødvendig å skrive:=) See U!

SOMMERBLOGGING: EN BITTELITEN BLÅMEIS

Hei alle! Her er det forberedelser til St.Hans-feiring for alle penga. Jeg står på hodet i kakerøre og bollebaking, noe godt må vi ha til midtsommerfesten. Jeg har strengt tatt ikke tid til å blogge, men jeg er en umulius og gjør det likevel:) 
Jeg må fortelle hvordan det gikk med blåmeisbabyene som jeg har hatt i hagen. Da jeg stod opp forrige søndag kikket jeg som vanlig ut vinduet for å se om alt stod bra til med fuglekassen. Det var ikke fritt for at jeg ble veldig skuffet og inderlig lei meg da jeg så fuglemamma komme flyvende med mat. Ingen flytting på gang! Jeg visste det var like før ungene skulle forlate redet, og hadde så håpet det skulle skje en dag jeg hadde fri. Klart jeg hadde lyst til å se fugleungene!
Jeg hadde akkurat fått i meg en kopp kaffe da snuppa hylte: Mamma! Det er en fugl som vil inn! Deretter så jeg Penny katt hoppe en meter opp i luften foran altandøren. Og se her da, hvem som satt på dørhåndtaket! 

Har dere sett noe så yndig! Stakkars liten, den var ikke helt flyvedyktig. Den ramlet ned av dørhåndtaket og landet midt i murpussen som pågår her. Huff og huff, den ble full i sementsand.

Deretter pilte den over plattingen...

..tok peiling på peontreet, og hoppet opp på første grein.

Det var definitivt ikke en lur gjemmeplass, så den fikk en hjelpende hånd. Den var ikke det minste redd, innbiller meg at det er fordi den kjente stemmen min, den er tross alt fostret opp rett utenfor kjøkkenvinduet:) 

Anyways, jeg satt den pent på plass i et passende tre. Det tok ikke lang tid før fugleforeldrene fant ungen, men den satt altså i treet til sene kvelden før foreldrene fikk lokket den i luften. Lisbeth var dermed blåmeisbarnevakt hele søndagen. Herlighet, denne blåmeisfamilien er blitt bedre voktet enn den norske bank :)

Jeg liker så godt bildet over her, det viser nemlig et av naturens under. Fugleungen har de nydeligste og smarteste farger på brystet, den går i ett med treet og er så og si umulig å se, utrolig godt kamuflert. 
 Skjønt Penny katt hadde nok oppdaget den, hun visste utmerket godt hva som foregikk. Hun fulgte ivrig med kan en si....

...fra innsiden av vindusruten altså. Hun hadde husarrest hele søndagen, hoho...hun var ikke blid.
Men som dere vet: katt + fugl = ikke sant! En meget uheldig kombinasjon:) I alt var det 4 unger, alle lever i beste velgående, og alle er nå elever ved pilotskolen. Og ja, fuglekassen er nå flyttet til et bedre egnet sted i hagen. 

Ha en strålende flott St.Hans, folkens!

SOMMERBLOGGING: PÅ KLESSNOREN

Milde himmel som det har blåst den siste uken, vinden har vært helt vanvittig! Og nei, det er ikke godt tørkevær, ikke så lenge vinden røsker klærne av snoren slik at de havner hos naboen. Klessanking rundt på bygden er ikke en hobby jeg tenker begynne med. Jeg prøvde å male litt på boden, men vinden tok tak i beisen og jeg endte opp med  polkadotter utover plenen. Mønstret plen vil jeg på en måte ikke ha, dermed ble den operasjonen avblåst, bokstavelig talt. Ny uke er på trappene, og nye muligheter får jeg håpe. 

På klessnoren henger den nye sommervesken min. I hele vår har jeg sett etter veske, men ingen har falt helt i smak. Bevares, det er mange flotte vesker på markedet, men enten er de for stor, for liten, feil fasong eller feile farger, så jeg ble happyhappy da jeg snublet over denne hos Rivièra Maison. Jeg har jo registrert i øyekroken at RM har hatt en liten sommerkolleksjon som streifer innom min smak, pastellfarger og glade rosemønstre. 

Det synes jeg butikken skal fortsette med. Interiørbutikker bør ta inn noe for enhver smak, ihvertfall så lenge det finnes variasjon i kolleksjonen, det er min mening iallefall. God gammeldags kremmerånd bør råde:) Det meste hos RM går i fargene hvitt og beige, ikke noe galt i det, men mitt hjerte gjør ikke sommerhopp av det beige.

Det gjør det derimot av veske i gladfarger! 
Den eneste feilen jeg kan finne ved denne vesken er lommen til mobilen. For kjære veskedesignere, det finnes faktisk damer som eier en iPhone. Ikke rent få heller! Og en iPhone er det slett ikke plass til i en minilomme tegnet for mobiler fra 1997. Gjør noe med det!!! Ellers er nok dette i utgangspunktet en strandveske, men jeg trenger såvisst strandveske til hverdags. En stor veske i kategorien 2 rom og kjøkken:) Me love!

RABARBRASAFT

Hei alle! Først må jeg få gratulere kronprinsesse Victoria og prins Daniel. FOR et elegant bryllup og nydelig brudepar! Helt fantastisk romantisk, varmt og vakkert! 

Jeg har storkost meg med TV-sendingen, spist jordbær og drukket nylaget rabarbrasaft. Ahh, så herlig! 

Oppskriften på saften har jeg delt med dere før, men en reprise skader ikke! Her er den:

1 kg. rabarbra
3 dl vann
2 – 2 ½ dl farin
(1 g bensoat pr. liter ferdig saft)

Kutt rabarbraen i små biter, kok den i ca 10 min sammen med et par nelikkspiker eller sitron.

Sil den i et sileklede. ( Som du får kjøpt hos de fleste kjøkkenutstyrsforhandlere)

Gi saften et nytt oppkok og tilsett sukker. Nellikspiker fremhever smaken, noen foretrekker å tilsette sitron istedet, smakssak. Det samme gjelder sukker. Jeg tilsetter nok litt mer enn det som står i denne oppskriften. Smak deg frem. Skum.( Skum betyr: når saften kokes opp med sukker dannes det et skum på toppen , dette må fjernes ellers blir saften uklar, fjern med fiskesleiv eller skje) Jeg har ikke tilsatt bensoat, men dette må til om saften skal lagres lenge.

Videre god helg alle sammen. Klem fra meg!

SOMMERBLOGGING: I ET SVAKT ØYEBLIKK

For en stund siden kom snuppa veldig oppglødd hjem, hun hadde vært i en butikk og sett en vannfontene!!! til dyr. Hun mente nok katt. Især Penny. At snuppa kunne fått jobb som selger av vannfontener til dyr og gjort det fantastisk bra er bombesikkert. 
 En vannfontene er nemlig redningen for alle katter, ingen katt kan overleve uten. Alle katter foretrekker at det sildrer og klukker fra vannkilden, og man må under ingen omstendighet servere vann i en vanlig skål. Nei, gud forby, det er rene døden. Vann fra springen som fylles i en skål oppfatter katten som brakkvann. At man ikke kjøper vannfontene til kjæledyret går regelrett under kategorien dyrplageri, må forstå.
Jeg tenkte i mitt stille sinn at å kjøpe vannfontene, det gidder jeg virkelig ikke. Et sted går grensen for fjolleri og fjollera. 
 Men så, altså.... søren så vanskelig dette er å skrive, tror det kalles forklaringsproblem:0) Men jeg er ikke interiørblogger for ingenting, jeg liker lekre vaser med fine blomsterbuketter. 

Problemet er at det liker katten også, eller mer presist: katten gir blaffen i blomstene, men liker vannet. Det betyr i praksis at hun velter vasen,  sparker blomstene dit pepperen gror, og lesker i seg vannet som flyter utover alt. Ikke holdbart!                                                  

Sååååå... Lisbeth kjøpte vannfontene. *Puh,der fikk jeg sagt det*  Den er elektrisk, har pumpe, filter og 3 drikkenivåer, og alle deler kan kjøres i oppvaskmaskin, jadda, ikke noe knussel. Det beste med denne historien er at vannfontenen var et godt kjøp, hurra! 

Jeg får ha vasene mine i fred, katten slurper i seg vann fra drikkenivå nr.1, 2 og 3, mens hun lurer på hvorfor ikke fontenen stod klar idet hun flyttet inn. 

Treige mennesker som ikke skjønner en primadonnakatt sine behov. Makan!

SOMMERBLOGGING: PÅ KLESSNOREN

Hei og Hopp! Fra denne uken blir "På klessnoren" et fast innslag her inne, ihvertfall frem til ferien.

 I dag henger et skjønt putetrekk fra Åhlens på snoren, og verdens herligste bukse fra Ilse Jacobsen. Buksen er så fiiin under tunika eller sommerkjole, og veldig behagelig på! Hjertehopp-plagg:)

 Ikke noe å si på tørkeværet i dag,  det uler om hushjørnene, og maling av boden er utsatt til vinden løyer... egentlig ikke så lei meg for akkurat det:)  See U!

SOMMERBLOGGING: HAGEVOGN

Kurvsaker gjør meg glad, og en hagevogn i kurv gjør meg enda gladere! Om dere ser meg for dere trille rundt på denne i hagen bare fordi den er så fin at hjertet danser av glede, så ser dere rett! For 2 år siden var jeg innom en butikk i Danmark som førte slike kurvvogner. Det var plenty av vogner i alle størrelser og fasonger, men fordi jeg hadde dårlig tid tenkte jeg komme tilbake neste dag for å sondere terrenget nøyere. Tror dere ikke jeg glemte hele vognbutikken? Gjett hvem som oppdaget tabben midtfjords mellom Danmark og Norge? Argh! 

Hagevognen var ute av øye og ute av sinn til den dukket opp hos Lobelia. Lykkens ost! Nå har jeg eid den noen uker,... sa jeg at den gjorde meg glad? Hehe, jeg har visst skrevet det, ja! Hm, egentlig var den tenkt til spade, rive og kost etc, men da bør jeg sy et praktisk trekk av voksduk, meeeen ... den er så veeeldig fin med puter og pledd at det ble til en aldri så liten bruksendring.

 Søknad om bruksendring ble skrevet av Lisbeth, og siden det er jeg som behandler slike søknader fra meg selv, ble bruksendringen innvilget på stedet!

SOMMERBLOGGING: BLOMSTERPRATEN

Lisbeth: Hør nå her, Valmue. Hva i all verden tenker du på, ligge der midt i veien? Det får da være grenser for mye oppmerksomhet du skal kreve.

Valmuen: Se meg, se meg ! Er jeg ikke strålende vakker ?

Lisbeth: Tja, jo, du er da det.

Valmuen: Jeg synes ikke du setter pris på meg i det hele tatt, du bare godsnakker med de der hersens rosene og peonene, jeg er forsømt. Forsømt, hører du! Jeg som vokser og gror, og formerer meg så godt jeg bare kan. Hva får jeg igjen? Ikke et beundrende blikk, ikke et eneste foto....

Lisbeth: Jammenattedetatte, fargen din er litt, ehhh.... skarp.

Valmuen: Skamme deg skulle du. Jeg som kommer fra din mormors hage. Hun elsket meg, bare så du vet det. Jeg er en gammel og ærverdig staude. Jeg er en fylt valmue, den staseligste i hele familien. Er du klar over hva jeg koster på hagesenteret? 170 kroner for en bitteliten tue. Jeg orker ikke bli ignorert hagesesong etter hagesesong. Jeg vil bare dø.*snufs*

Lisbeth: Nei, kjære vene, du må da ikke dø. Jeg synes om deg, virkelig! Se her, nå skal du få litt vann, og så skal jeg støtte deg opp.

Du vet, hagen er som en skoleklasse, noen barn er så himla krevende, de tar stor plass og vet forsyne seg grådig av oppmerksomheten. Roser og peoner er slike barn. Og så har vi de som oppfører seg eksemplarisk, gir av seg selv uten for mye om og men. De blir dessverre ofte sittende en hel dag uten så mye som et blikk fra læreren. Ikke engang et klapp på skulderen, enda til det er de flittige, pliktoppfyllende streverne som gjør at læreren overlever dagen. Urettferdig, men slik er det. Jeg lover deg, jeg skal ta meg tid til en godprat hver gang jeg går forbi din bit av hagen. Høres det bra ut?

Valmuen: Nja....men tror du,... er det en sjanse for at jeg kan bli fotografert og få litt spalteplass? Jeg vet jeg ikke er en blomst i sart pastellfarge, og kanskje jeg ikke helt passer inn på den fjollete pastellbloggen din...

Lisbeth: Hva behager? Fjollete? Nå må du passe snasken din, å være frekk kler deg ikke. Men la gå, ett innlegg skal du få.