RABARBRASAFT/ RHUBARB LEMONADE

Har du ikke laget rabarbrasaft i år da, Lisbeth? Å joda, det har jeg vel. Flere flasker ble det, like god i år som i fjor! Lesere spør etter oppskriften som de mener å ha sett her på bloggen, men ikke funnet igjen. HER ER DEN:

1 kg. rabarbra
3 dl vann
2 – 2 ½ dl farin
(1 g bensoat pr. liter ferdig saft)

Kutt rabarbraen i små biter, kok den i ca 10 min sammen med et par nelikkspiker eller sitron.

Sil den i et sileklede. ( Som du får kjøpt hos de fleste kjøkkenutstyrsforhandlere)

Gi saften et nytt oppkok og tilsett sukker. Nellikspiker fremhever smaken, noen foretrekker å tilsette sitron istedet, smakssak. Det samme gjelder sukker. Jeg tilsetter nok litt mer enn det som står i denne oppskriften. Smak deg frem. Skum.( Skum betyr: når saften kokes opp med sukker dannes det et skum på toppen , dette må fjernes ellers blir saften uklar, fjern med fiskesleiv eller skje) Jeg har ikke tilsatt bensoat, men dette må til om saften skal lagres lenge

Mulig i seineste laget siden rabarbraen helst skal høstes før 23. juni, etter den dato bli den tørr og trevlete. Men det går fint å klippe planten helt ned og høste den på nytt senere i sommer. Hos meg blir det 2 ganger safting av rabarbra for sesongen. Lykke til !
Nå står ripsen for tur ! Skal det lages gelè må ripsen høstes før bærene blir for modne. Så da vet dere hva jeg holder på med om dagen. *bildene av saften er gjenbruk fra i fjor!
English: Of course I have made rhubarb lemonade this year as last year. It taste like a summer day and the color is fantastic.

TRUE COLORS

Det er en lykke, en sann og herlig lykke, å ha en bestevenninne som kommer på besøk. Du vet, den type bestevenninne som er enig i alt du sier, selv om hun innerst inne vet at du er på gyngende grunn og at det egentlig er du som er den håpløse, ikke personen du nettopp har beskrevet som den teiteste på jord.

Venninnen nikker samtykkende til alle dine beretninger fordi hun vet at det er det du trenger akkurat nå, og fordi hun vet at du ville gjort det samme for henne.
Hun har fulgt deg gjennom tykt og tynt fra dere møttes i barnehagen.

Vi hatet barnehagen, den var frihetsberøvende. Den beste planen for å få lov til å slutte var enten å hoppe over gjerdet, mange ganger for dagen, for så å rømme. Sitte musestille bak et tre og smile til hverandre, hemmelighetsfullt. Eller å kaste sand i øynene på barnehagetantene. Vi vant, vi fikk slutte, et halvt år før alle de andre. Vi var lykkelige, det samme var barnehagetantene.

Venninnen som du gikk hjem fra skolen med, skoleveien var egentlig alt for kort, dere hadde så uendelig mye å snakke om.
Og idet du kom innomhus ringte telefonen, du løftet av røret og visste så inderlig vel at det var henne. 4 minutter tidligere sa dere adjø utenfor porten, vi snakkes senere.....

Den venninnen som kjenner dine "true colors". Hun fortjener det aller beste, hun vet at du har gjort ditt aller beste for at hun skal få en avslappende sommerstund.

Hun vet at du vet.
Juliminner fra den gang hennes mormor bakte sjokolademuffins som ble snudd opp ned, toppen ble skjært av for at muffinsene skulle stå stødig.


Sjokolademuffinser som ble pyntet med melis og bringebær. Roser ble omsorgsfullt klippet inn fra hagen og prydet alle bord. Det var sommer i hele huset. Når hun setter seg i bilen for å begi seg på hjemveien har hun fått vekket noen av de vakreste sommerminner hun har. I baksetet ligger rosebuketten fra bordet.

Hver gang hun forlater ditt hus er dere blitt enda bedre venninner.

PERFECT !

Tjolahopp! Innom for å blåse litt støv av bloggen, nesten flaut at jeg ikke har fått "meket" meg til et lite blogginnlegg på aldri så lang tid. (Banker på skjermen, er det noen der ute?)

Jeg som hadde store planer om å drive dagbokblogging hele juli måned, jeg hadde virkelig det! Sett for meg sommerlige innlegg hver eneste dag med ett bilde eller to av julisaker som får meg i godlune. Tiden har bare løpt fra meg, merkelig...

Anyways, hvordan har dere det? Noe nytt under solen rundt om ? Har fått med meg at Hulda pusser opp sitt nydelige hus, der er det jo mye flott å se og lese, Emmeline er kommet hjem og reist igjen, Anette er på Island, så jeg har da fått med meg noe.

Tusen takk skal alle dere tålmodige sjeler ha, jeg har fått så mange koselige mail og nydelige hilsener her inne. Utrolig kjekt å bli savnet i bloggverdenen skal dere vite.
Til deg som lurte på om jeg hadde fått solstikk, hihi ... neida, men ikke så langt i fra, det har vært vaaaaarmt, og det har jeg merket.
Har i grunnen krøpet rundt som en halvdød veps, skjønt en blid veps. Jeg har vært dorsk, og det med stor D. Jeg tåler godt varmen, men får altså gjort fint lite.

Man skal vel ikke klage når maten er god, barnene er i godt humør, været er strålende og jeg har ferie. Straffen kan bli tung og hard...og regnfull. For alt i alt har jeg levd som i TV-serien "Livet med Larkins" (Darling buds of May) Perfect !



Heldigvis har temperaturen stabilisert seg på et mer levelig nivå, det har kommet regn som har avlastet litt for all vanningen. Man får jammen santen trimmet godt der man løper omkring med hageslangen.

Nå peprer jeg dette innlegget med bilder fra hagen, det er virkelig et blomsterhav her hos meg.

Nokså luksuriøst å ikke gidde telle antall røde roser. Jeg kan trygt fastslå at jeg ikke har nok vaser til alt dette:=)
Vi blogges ved, nå må jeg ha meg en rundtur og hilse på bloggevenner. Jeg er plutselig tilbake med en ny bloggpost. Ta vare på deg selv så lenge.