WHAT A WONDERFUL WORLD

Se hvilken skjønning som har bodd i fuglehuset i noen uker! Der har den bodd sammen med hele 7 søsken, utrolig at så mange har delt et rom uten at det ble husbråk. :) I alle fall var det veldig kjekt at jeg var hjemme, og dermed fikk fotografert da søskenflokken fløy ut i den store, vide verden.

Førstemann som forlot kassen. Vet ikke om den tenkte" What a wonderful world", håper det - det første den så var jo min hage:)

Alle ungene lever i beste velgående, jeg ser de i hagen titt og ofte. Ellers i livet så jobber jeg videre i sommerhuset. Nå prøver jeg å få orden på noe som skal bli et stort bed ved inngangspartiet. Dette her: 

Før var dette en liten gressplen, til ingen nytte. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har spadd opp bedet for hånd, for det gjorde en minigraver for meg. *takk og pris Det som jeg tror blir utfordringen er de gamle syrintrærne. De drikker temmelig mye vann, og selv om det over tid regner hunder og katter, er kun det øverste laget av jorden fuktig. Graver jeg 4 cm ned er jorden tørr som hvetemel. Hm.

Jeg vet ikke hvor gammelt bildet over her er, tatt en gang på 50-tallet, kanskje før?! Syrinene er i alle fall riktig så gamle. Anyways, jeg tenker at dette blir et ekte prøve-og-feile-prosjekt, men jeg må da få skikk på bedet til slutt? Jeg får spe på med noen sommerblomster i år, staudene bruker en stund på å ta seg opp, så de blir uansett ikke et vakkert syn før neste år. 

 Neida, det går ikke kun i jobbing, jeg finner en plass i solen stadig vekk, når den viser seg , vel og merke. Ha det godt, vi blogges ved. Klem fra meg!

HAPPY AS CAN BE

Hei og Hopp! Siste mandag med vårtegn, og da skulle jeg vel vise foto fra en velstelt og frodig hage.... Frodig er den, gjett om! Velstelt? Nei. Regnet har satt en stopper for gressklipping, kantklipping og luking. Løvetann og hanefot fryder seg. *blææh* Dessuten har dustevinteren drept 2 store klatreroser. Nye er kjøpt inn, men ikke blitt plantet. Det er umulig å klippe ned 4 meter høye greiner, som er pepret med torner, i stiv kuling. 

Så jeg venter på bedre tider, og viser derfor bilder fra litt av hvert i denne posten. Heldigvis er en overgrodd hage ikke det verste man har. Jeg har da vett til å kose meg, tross møkkavær i jungelen.

Pinnsvinene mine trives, og jeg håper jeg får se små babyer av arten om et par uker. En familie bor under noen tømmerstokker  i et hjørne av hagen, en annen familie holder hus i en steinmur på den andre siden av hagen. Skjønne, skjønne skapninger, som elsker sneglemiddag.

Pinnsvinene blir behandlet som kongelige, og får servert en liten porsjon av den fineste kattemat hver kveld. Hva katten synes om det? I fjor reagerte Penny med sjokk og vantro, i år er hun i et mer  greit-nok-modus, selv om "sharing is caring" ikke er mottoet der i gården:) Det var alt fra denne kanten, vi blogges ved, folkens.

SOMMERBLOGGING: EN BITTELITEN BLÅMEIS

Hei alle! Her er det forberedelser til St.Hans-feiring for alle penga. Jeg står på hodet i kakerøre og bollebaking, noe godt må vi ha til midtsommerfesten. Jeg har strengt tatt ikke tid til å blogge, men jeg er en umulius og gjør det likevel:) 
Jeg må fortelle hvordan det gikk med blåmeisbabyene som jeg har hatt i hagen. Da jeg stod opp forrige søndag kikket jeg som vanlig ut vinduet for å se om alt stod bra til med fuglekassen. Det var ikke fritt for at jeg ble veldig skuffet og inderlig lei meg da jeg så fuglemamma komme flyvende med mat. Ingen flytting på gang! Jeg visste det var like før ungene skulle forlate redet, og hadde så håpet det skulle skje en dag jeg hadde fri. Klart jeg hadde lyst til å se fugleungene!
Jeg hadde akkurat fått i meg en kopp kaffe da snuppa hylte: Mamma! Det er en fugl som vil inn! Deretter så jeg Penny katt hoppe en meter opp i luften foran altandøren. Og se her da, hvem som satt på dørhåndtaket! 

Har dere sett noe så yndig! Stakkars liten, den var ikke helt flyvedyktig. Den ramlet ned av dørhåndtaket og landet midt i murpussen som pågår her. Huff og huff, den ble full i sementsand.

Deretter pilte den over plattingen...

..tok peiling på peontreet, og hoppet opp på første grein.

Det var definitivt ikke en lur gjemmeplass, så den fikk en hjelpende hånd. Den var ikke det minste redd, innbiller meg at det er fordi den kjente stemmen min, den er tross alt fostret opp rett utenfor kjøkkenvinduet:) 

Anyways, jeg satt den pent på plass i et passende tre. Det tok ikke lang tid før fugleforeldrene fant ungen, men den satt altså i treet til sene kvelden før foreldrene fikk lokket den i luften. Lisbeth var dermed blåmeisbarnevakt hele søndagen. Herlighet, denne blåmeisfamilien er blitt bedre voktet enn den norske bank :)

Jeg liker så godt bildet over her, det viser nemlig et av naturens under. Fugleungen har de nydeligste og smarteste farger på brystet, den går i ett med treet og er så og si umulig å se, utrolig godt kamuflert. 
 Skjønt Penny katt hadde nok oppdaget den, hun visste utmerket godt hva som foregikk. Hun fulgte ivrig med kan en si....

...fra innsiden av vindusruten altså. Hun hadde husarrest hele søndagen, hoho...hun var ikke blid.
Men som dere vet: katt + fugl = ikke sant! En meget uheldig kombinasjon:) I alt var det 4 unger, alle lever i beste velgående, og alle er nå elever ved pilotskolen. Og ja, fuglekassen er nå flyttet til et bedre egnet sted i hagen. 

Ha en strålende flott St.Hans, folkens!

GRAND FINALE

Dette her er nesten vemodig, siste mandag i mai måned, og aller siste mandag med Vårteckensutmaningen.

Kan noen sette bremsene i bånn og stanse tiden? Vil at vårmånedene bare skal vare og vare, så himmelsk skjønt det er når naturen våkner til liv og lyset er tilbake!

Jeg flytter nesten ut i hagen på denne tiden, men la det være sagt, de første dagene med hagesjau er ikke noe jeg jubler høyt for. Fy flate, det er tungt og kjedelig arbeid.

Den slags hagearbeid minner for mye om husarbeid, dere vet, ta huset og etter noen timer er det bombet igjen, argh!  Utrolig at en vinter kan fare så fælt med en stakkars hage!

Det er da jeg ønsker at jeg valgte laksefiske fremfor hage som hobby... 1.stk fiskestang som skal flikkes litt på, pøh... pinglehobby :) 

Jeg er heldigvis ferdig med det tunge oppryddningsarbeidet, og kan med god samvittighet konsentrere meg om det morsomme, nemlig stelle med busker og blomster.

Det gror fint i plantekassene, rosene lever, epletreet blomstrer, peonene har fått gode knopper og blåmeisene er IKKE flyttet ut.

Neida, det er stang inn og stang ut... det er det selvfølgelig ikke, men det flakses inn med mat i ett bankende kjør. Madre mia, dette må bli store unger. Men se så nydelig vingespenn! Vakkert!

Dette ble litt av et bilderas, men sånn er det, det som hjertet er fullt av, renner bloggen over med. See U! 

Åh, må huske dette: den fine puten med sommerfugler fikk jeg i gave av Lobelia, tusen hjertelig takk! Den var midt i blinken for en slik har jeg ønsket meg lenge. Nå er det slutt på såre knær når det lukes i bedene mine, hurra!

VÅRTEGN PÅ MANDAGER

Jaha, kom ikke her og fortell at ikke fuglene setter pris på vakre hus, for det gjør de såvisst:) Se her hvem som har flyttet inn i det smale huset med pipe som av alle steder henger INNE I hagepaviljongen! Det var jo bare til pynt, men det skjønte jo ikke disse skjønne fjærballene.

Husokkupantene Trulte og Tom Blåmeis har funnet drømmehuset, føler seg som hjemme og tenker faktisk bli noen uker. Jeg innser at slaget om hagepaviljongen er tapt, og overlater herved territoriet til blåmeisene.

Dere finner meg under en parasoll på den andre siden av hagen:)

Dette var bidraget fra meg til dagens Vårteckenutmaning.

Bildene av en blomstrende hagepaviljong er vage minner fra den gang jeg regjerte over den, sommeren 2009.