skip to main |
skip to sidebar
Nå har jeg kjøpt noe rart og småfjollete igjen, men du verden så gøy, og ikke minst smart. Grunnen til denne investeringen er lille, skrulla Penny.
Jo, for hva skjedde da ferien var slutt og vi skulle hjem fra Hardanger? Huset var vasket, bilen var pakket og klokken var 9 om morgenen - alt var på plass unntatt Penny. Vi endevendte huset, ropte, tigget og ba, men nei- sporløst forsvunnet.
Hele dagen gikk med til storstilt leteaksjon, og så klart ble vi etterhvert bekymret. Jeg så for meg plakater med bilde og dusør, kom på, og lo av denne helt fantastiske perlen, samtidig som jeg kjente klumpen i halsen vokse.
Jeg satte min lit til at hun ville dukke opp etter mørkets frembrudd, hun er en liten sky primadonna, må vite. Livredd for ukjente lyder, og ikke særlig begeistret for naboens hund. Hun snek seg kun ut døren etter at hunden var tatt inn for kvelden, så det ante meg at hun ville dukke opp når hunden bysselallet fint i sengen sin:)
I det naboen skulle ta inn hunden (rett før midnatt), rev den seg løs, og satt avgårde opp i en hekk. Det neste jeg så var Penny som kom flygende. Jeg lover hun fløy!- ut av hekken. Takk og lov for det synet, vi fikk bekreftet at hun var i live. Stakkars, hun hadde lagt i hekken 2 M.E.T.E.R fra huset hele dagen, og ikke våget seg frem og forbi hunden. Madre mia!
Anyways, noen dager senere dukket det et fintflott bilde opp i strømmen min på Twitter. En vakker gråpus med en interessant brikke rundt halsen. Katten tilhørte Eirik Newth og jeg kjente antennene mine reise seg og vifte ivrig! For DET var jeg overbevist om, den brikken henger ikke rundt halsen på kattene Linus og Ada for ingenting. Så jeg spurte og fikk til svar at dette var en radiopeiler, type Loc8tor. Han hadde med andre ord full kontroll over kattene, noe ikke jeg hadde. Sånt noe kan jeg ikke leve med, kontrollfreak som jeg er.
Jeg kjøpte radiopeiler sporenstreks! En brikke henger nå på Penny, og en på bilnøklene. Er en av delene forsvunnet er det biip, biip over hele linjen, radiopeileren hyler og blinker intenst jo nærmere "rømlingen" man kommer.
Om katten liker halsbånd med radiopeiler? Nope. Trøsten får være at hun kun behøver halsbånd noen dager i året. Dagene før vi skal reise bort, og dagene før vi skal reise hjem. Og aldri mer skal jeg lete etter nøklene mine, og skulle jeg ønske finne meg selv, så er det vel bare til å svelge en brikke:) Problem solved forever.
Hei alle! Tiden har løpt fra meg - igjen! Akk, sånn er det bare, bloggen får lide når hverdagslivet herjer som verst. Ferien er nå et vagt minne, men sommer er det fremdeles her jeg bor. Innmari varmt og et nydelig vær har vi hatt.
Jeg har ikke fått fotografert så mye i det siste, men tenkte by på noen bilder fra Baroniet i Rosendal. Dit hadde vi oss en dagstur og koste oss gløgg ihjel.
Nydelige omgivelser, så absolutt verdt en tur. Inne i selve herskapshuset får man ikke fotografere, og det var ehm... like greit. Interiøret var ikke min kopp te, men kom igjen med hagen! *sukk, så vakker*
Drivhus som er innredet som spisested, en nydelig kjøkkenhage utenfor og de lekreste blomsterbed.
Jeg falt pladask for denne skjønne blomsten som de fleste vet heter pyntekorg.
Jeg presiserte høyt og tydelig at den skal jeg ha neste år. Gjett hva som blomstret i min egen hage da jeg kom hjem fra ferien? Joda, pyntekorg! Godt jeg har oversikten, haha!
Nå gjelder det bare at vi smatter og suger så lenge vi kan på karamellen- den dere vet som heter sommerferie. Den ruster oss godt til høsten som vi har i vente. So long!
De siste dagene har vi skikkelig stått på og plukket blåbær så det kviner etter! Helt fantastisk gøy når blåbærene er så store og fine som det de er i år. Vi fant oss et felt som virkelig var pepret med blåbær, og vips- etter 2 økter var 12 kg blåbær et faktum.
Sånn ca halvparten ble til syltetøy og andre halvparten blandet jeg med rips og lagde saft. En såpass stor mengde bær blir det mange liter saft og fulle syltetøyglass av, hjelpes! Det blir alltid så mye mer enn jeg tror, godt brukthandelen i nærheten solgte billige Norgesglass:)
Håper bildene inspirerer store og små til en liten tur ut i naturen, blåbærene er for alle, helt gratis, sunnere enn sunnest og smaker vidunderlig godt!
Når solen går ned i vest, arbeider den late best! Ja, her er det ikke mye action om dagene, veldig bedagelig og behagelig! Jeg er fryktelig opptatt med å gjøre ingenting. Står opp når jeg våkner, legger meg når jeg er trøtt, spiser når jeg er sulten, klokken er måkt vegg i mellom, jeg aner ikke om det er søndag eller mandag, men tror vi har entret august. Det er det som er feriemodus, eller?
Som dere ser har jeg hengt meg selv på klessnoren denne gangen, i hvertfall hengekøyen:) Nydelig quilt fra Indiska og et gammelt dobbelt putevar holder meg med selskap. Før i tiden brukte ektefolk samme pute og dyne, forstå det den som kan. Jeg vil ha min egen pute og dyne, takk! Men altså, i en hengekøye er disse doble hodeputene praktisk, de holder seg på plass.
Bruker man 2 vanlige puter spretter de til hver sin kant, det blir regelrett en hersens putekamp! Hodet kommer i skuddlinjen og ender mellom barken og veden - ikke behagelig. Anyways, putetrekket er et vakkert håndarbeid, med innfelt håndheklet blonde i ene enden.
Penny tar ikke ferie, hun er på konstant fluejakt. Eplene tar heller ikke ferie, de er blitt ganske så store og fått en kledelig rødfarge.
Stikkelsbærene er modne, så også blåbærene. Jeg skal nok få høstet, men i morgen- i morgen. So long!