HAPPY EASTER

Den vesle fuglens hjerte slo heftig av redsel, men i lette buer våget den seg nærmere og nærmere Vårherre, og til slutt slo den seg ned på hånden hans.
Hvorfor skal jeg hete Rødstrupe når jeg er fullstendig grå like fra nebbet og helt ut til stjertspissen? Hvorfor blir jeg kalt for Rødstrupe når jeg ikke eier en eneste rød fjær ?

Og fuglen så bedende på Vårherre med de store, svarte øynene sine, og snudde på hodet.

Rundt omkring så den fasaner, helt røde under et lett stenk av gullstøv, papegøyer med frodige, røde halskraver, haner med røde kammer, for ikke å snakke om sommerfugler, gullfisker og roser. Og den tenkte på hvor lite det skulle til, bare en eneste dråpe farge på brystet, så ville den være en vakker fugl og navnet ville passe.

Hvorfor skal jeg hete Rødstrupe, når jeg er helt grå ? spurte fuglen på nytt og ventet at Vårherre ville si : Akk, min venn, jeg ser at jeg har glemt å male brystfjærene dine røde- men vent nå et øyeblikk, så skal det bli gjort.
Men Vårherre lo bare stille og sa : Jeg har kalt deg Rødstrupe, og Rødstrupe skal du hete. Men du får selv se til hvordan du kan fortjene din røde brystfjær.

I år som i fjor til påske byr jeg på dette lille utdraget fra den vakreste legenden av dem alle: "Rødstrupen" av Selma Lagerløf. Den lille fuglen fikk til slutt sine røde brystfjær da den modig trakk en torne ut av pannen på den korsfestede og en bloddråpe traff dens bryst. Uansett hvor mye den enn badet forsvant ikke rødfargen fra brystfjærene. Husker så godt i fjor , da var det så mange som skrev til meg at de aldri hadde lest denne påskelegenden til tross for at Selma Lagerløf sin litteratur er høyt elsket.

* Vindu med pelargonia er fra boken "Swedish style"
Og hvem av oss innenfor den nostalgiske interiørstilen er det som ikke har eller ønsker pelargonien "Mårbacke" i vinduet, oppkalt etter Selma Lagerløfs barndomshjem ?!

Jeg har stor glede av denne skjønne historien hver påske, barnene likeså. Hvert år ler vi av hvordan det gikk seg til at eselet fikk så lange ører. Jo, det var fordi Gud ble lei av at eselet ikke kunne huske navnet det ble tildelt.

Hi hi, det er nok flere av oss som skulle blitt utstyrt med lange ører om det hjelper på hukommelsen. Fra eselører til påskefargen gult. Om jeg ikke har pyntet med litt gult?

Joda, det har jeg så visst.

Jeg er så heldig at jeg eier denne gamle eggehønen, skjønt navnet eggehøne kan diskuteres. Den prydes ikke av en høne på lokket, men av kyllinger og eggeskall. Selve skålen er preget slik at den skal ligne en kurv. Jeg vet ikke nøyaktig hvor gammel den er, ca. 1930 sies det.

Her blir det påskefeiring med skiturer, god mat, litt jobbing i hagen og ikke minst brodering. Jeg broderer og broderer på bunadsbeltet mitt. Tror aldri i verden at jeg blir ferdig til 17.mai, FOR en jobb. Uansett, beltet blir utrolig fint, så motivert er jeg :o)

Kos deg hvor enn i verden du er. Riktig God Påske ønsker jeg deg og dine. Klem fra meg.

English. Why should I be called Red Robin when I am all gray, from the bill to the very end of my tail? Why am I called Red Robin when I do not possess one single red feather?
The bird looked beseechingly on our Lord with his big, black eyes - then turned his head. Around him he saw pheasant all red under a sprinkle of gold dust, parrots with marvelous red neckbands, cocks with red combs, to say nothing about the butterflies, the goldfinches, and the roses. And he thought how little he needed, just a tiny drop of color on his breast and he, too, would be a beautiful bird, and his name would fit him. Why should I be called Red Robin when I am so entirely grey? asked the bird once again, and waited for our Lord to say: Ah my friend, I see that I have forgotten to paint your breast feathers red, but just wait a moment and it shall be done.
But our Lord only smiled a little and said: I have called you Red Robin and Red Robin shall you name be, but you must look to it that you yourself earn your red breast feathers.
This is from the legend "Red Robin" written by Selma Lagerlöf. The little bird earned his red feathers when he gained courage and drew with his little bill a thorn that had become imbedded in the brow of the Crucified One, and as he did a drop of blood fell on his breast and colored the fine little feathers red.
This is such a beautiful legend and I read it every Easter.
Do you remember that I posted this last year ? Well the legend is still beautiful so I chose to repeat myself. Wish you all a HAPPY EASTER.