I dag er det åpning av første luke i adventskalenderen. Jeg er helt sikker på at det er mange mammaer og pappaer som er lettet over at de er ferdig med å fylle poser og lommer med oppfinnsomme kalendergaver. Det er ikke bare bare å hoste opp ideèr til alle lukene,vri hodet jobb:) De fleste er vel enig om at det er lettere å finne småting til jenter enn gutter. Heldigvis er folk flinke til å utveksle ideèr på nettet og i RL. 
Her måtte det en oppdatering til, for weee og hurra ! Vi på blogspot har fått mulighet for bedre bildebehandling, på tide! Det betyr blant annet større bilder på bloggen og litt annet knask. Ja, vi har hatt muligheten før, ved enten å skrive i Live writer, eller endre på mal og koder, Men dette her er velsignet mye enklere. Her er oppskriften! 
Den ene skjermen etter den andre ble forkastet. Enten var fasongen feil, fargen eller vekten. Jeg endte opp med en skomakerskjerm i porselen, men den ble for hvit og kolliderte med fargen på loddet. Da var det til å rote i stoffrester for å finne en bit i passende farge som jeg kunne sy en lampekjole av. Så måtte jeg bestemme meg for farge på stoffledningen. Stoffledning er hundrede ganger penere enn "plastic fantastic", men dessverre dårlig utvalg i Norge.
Men i Danmark finnes det godisbutikker som har fulgt med i trendtimen. Hver gang jeg har tatt turen til nabolandet har jeg kjøpt med meg noen meter. Åhh, den ene butikken jeg var innom i høstferien hadde et fantastisk utvalg.
Angrer så på at jeg ikke tok noen bilder slik at jeg kunne få vist dere øyesnopet.De finnes i alle mulige fargenyanser, duse, knallfarger, pastellfarger,2 fargete, tvinnet,blanke og matte. Anyways,tilbake i min egen stue falt valget på en bronsefarget ledning.
Neste punkt var å rote frem skrujern, skruer, nytt støpsel og vekt. Vekt? - ja vekt. Loddet må ha samme tyngde som lampen ellers nytter det ikke. Da måtte jeg ut og opp i sandkassen for å hente sand til å fylle i loddet + at jeg klippet til noen blybiter som jeg kunne regulere vekten med.
Hele søndagen gikk med til dette plukket, men nå er lampen på plass og der får den jammen henge til evig tid. Finfin ble den!
Hoppla! Ny gyngehest, yiihaaa! Husker dere i fjor da jeg ba julenisssen så fint om en gyngehest av den riktig gamle sorten? Akkurat maken til den på bildet som dere kan se i høyremargen her. Den lille gutten i matrosdress som sitter stolt til hest er min farfar.
Men, neida - så snill hadde jeg tydeligvis ikke vært at nissen fant det for godt å avlevere en antikk gyngehest. I fjor var det forøvrig ikke mange gyngehester å se i butikkene, ikke her til lands iallefall. Jeg har jo en liten samling, men den består av bittesmå gyngehester, alle kjøpt i utlandet. Men nå er det mange ordentlig fine å få kjøpt. Min nye kommer fra Lobelia.
Jeg gir meg ikke og kommer alltid til å være på utkikk etter den rette hesten. Den skal være hvit og ha hvit manke. En gang samler alltid samler, eller hva sier dere jenter? Feigt å gi seg når det er noe man virkelig vil ha, ikke sant!
Ønsker dere får en fin søndag og flott ny uke. Ha det så bra alle sammen!
De som ikke bor på min kant av landet vet vel ikke at her har vi knapt nok sett solen siden juli måned. Det har regnet og regnet, kun avbrutt av en dag eller noen timers opphold en gang i blant. Helt forferdelig. Eneste trøsten er at slikt vær legaliserer for kjøp av nye sjøstøvler og fine paraplyer-i flertall:)
Men den siste uken har en eller annen god sjel forbarmet seg over landsdelen og skjønt at Lisbeth trenger sol og blå himmel for å få ordnet i hagen. Dermed kan jeg stolt fastslå at nå er den ryddet og restene fra sommerens hagestæsj er trygt i hus. Løv fra trær og busker er trygt forvart i søppelsekker og ryggen verker bittelitt. Men pyttsan, det er deilig å vite at hagen er gjort vinterklar.
Fra hage til blogg. Tusen takk til Atelier-Kari som var så snill å gjøre meg oppmerksom på bloggomtalen i Maxbo sitt inspirasjonsmagasin Bo Express samt sende det til meg. Konvolutten var merket Lisbeth sin lille verden og sendt "poste restante". En liten test for å se om de gamle posttjenestene fremdeles fungerte, og jada- det gikk knirkefritt. Postmannen som leverte meg pakken så virkelig ut til å nyte øyeblikket, han ga meg pakken med et nostalgisk glimt i øyet:) Dessuten tusen takk til NIB for blogganbefaling.Dette er forøvrig flott reklame for hele det fagre interiørbloggeriket. Artikkelen kan du lese her. So long! 
Da er høstferien over og jeg er tilbake ettter noen herlige dager i København. Langhelger i storbyer er en favoritt hos meg, men uansett hvor god tid jeg synes jeg har så rekker jeg ikke over alt jeg ønsker. 
Det er begrenset hvor mye jeg orker å løpe gate opp og gate ned. Nå er jeg bra godt kjent i København, likevel går den første dagen med til sondering av terrenget. Vil ha med meg mest mulig av det som skjer, utstillinger, gjerne et teaterstykke og tid, masser av tid til bare å nyte det yrende folkelivet. Men jada, jeg var innom de butikkene jeg hadde på must listen + noen flere. Om "xulepynten" var kommet i hyllene? (bytt x èn ut med j, skriver ikke j-ordet i oktober, folk får fnatt,inkludert meg selv) 
Jada, det var den. Slett ikke alle steder, men de største butikkene hadde "xuleutstilling". Der var det ikke mye friske farger å se, gitt. Ikke noe pastellfarger så langt øyet kunne se. Mye brunt og kobberfarger blandet med hvitt. Og Bambie var med, i alle fasonger og størrelser. Hvite med glitter, brune med flekker, svarte, gull og sølvfarget. Bambie var blitt "xuletrepynt".Stakkars, hang og dinglet på hver en grein:0) Mailegnissene holdt stand,det samme gjorde glassfuglene. Greengate hadde ikke hostet opp "xulesaker", synd for de, heldig for min lommebok:=) Men jeg fant da endel GG som jeg ønsket meg, som f.eks den lille vekkerklokken på bildet. Koffertene mine ble full, sånn,der var det sagt.
Men, rosinen i pølsen fant jeg på bruktmarked. Det var nesten så jeg ikke trodde mine egne øyne da jeg skuet herligheten. Et LAMPELODD i porselen,det har til og med blondekant ! *forelsket* 
Det hadde jeg aldri i livet trodd jeg noensinne skulle få tak i. Finnes ikke FOR mange igjen av denne typen. Lodd i metall finnes naturligvis flere av på markedet, men selv de er vanskelig å spore opp. Tusenkronersspørsmålet er hvor det skal henge og hvilken lampe det skal få æren av å pryde. Akkurat det spørsmålet gjør ikke vondt å finne svar på, frydefull planlegging kalles den prosessen.
Heisan! Alt vel med dere?
Her står det utmerket til, men ikke mye tid til overs,gitt.Vi får se om jeg får ryddet plass til blogging innimellom slagene, men det holder hardt. "Snur i døren" er i grunnen en god beskrivelse av livet i disse dager. 
Men hei, ny knagg folkens! Til og med skrudd opp på veggen, hurra! Prøver å innføre nytt system for barnas tøy.Her skal bare cardigans og fleecejakker henge, og nede i gangen henger vi ytterjakker. Sikkert vel optimistisk, men lov å prøve seg :0)
Kort innlegg, må bruke verdifull bloggetid fornuftig, elsker å gå på besøk til dere og det gjør jeg nu! 
Ønsker alle en nydelig høstdag. See U. 
Hoppsan og tjo og hei! På tide med et livstegn fra meg. Merkelig tid på året dette her, står med en fot i hagen og en i stuen. Jeg slipper ikke helt taket i sommeren selv om høsten trenger seg på. Mulig det er pga at vi har hatt gode temperaturer,såpass varmt ute at det føles unaturlig med fyr på peisen og stearinlys på bordet. Dermed uteblir lysten til å dille og dalle inne. Kommer nok, jeg har shoppet og kost meg i sommer, masse fint som skal på plass rundt omkring. Kjenner det kribler litt:O)
I dag blir det strykebilder. Kom til å tenke på aktiviteten da jeg skulle stryke denne 3 meter lange duken fra "Senze of Joy". Jeg liker ikke å stryke tøy,ikke i det hele tatt.Ikke et snev av "senze of joy" følelse. Noen elsker det. De finner seg en plass i huset og nyter en stille stund samme med strykehaugen. Begrip det den som kan. Jeg står aldri foran vinduet og stryker, gjett om dette er lygebilder,ekte "bloggelygebilder" er det. Altså, jeg må rundlure meg selv om jeg skal få unna haugen.
Luremetoden som har best effekt? Jo,den er at jeg stiller meg opp foran TV, aller helst skal det være nyhetene som underholder. Da går det unna i en fei, og jeg merker ikke at jeg holder på med verdens kjedeligste arbeid. Svusj så er jeg i havn og lavendelduften fyller huset.Er umåtelig glad for at jeg er lettlurt av meg selv:O)
.jpeg)
