SUPPERÅD

En sak jeg lenge har undret meg over er emballasjen på matvarer. Nærmere bestemt fargene og design som er brukt på de ulike produktene. For hvem har innbilt de store produsentene at rødt i kombinasjon gult er delikat?

Jeg blir stående mer eller mindre apatisk å glo på supper, sauser, gryteretter og diverse pastaprodukter. En hel vegg av rødt og sennepsgult. Huttetu og grøss !  Det er så stygt at jeg er mer enn fasinert. Ikke nok med det, men på hvert eneste produkt er det på høyglanset papir nærbilde av gryteretter og sauser i mystiske brunfarger som sender tankene mine langt avgårde og vekk fra mat. Det er unødvendig å komme med detaljerte beskrivelser av mine assosiasjoner, la meg heller konstatere at enkelte matretter ikke gjør seg på bilder, de er rett og slett ikke fotogene. Man er barmhjertig mot gryteretten om man dropper bildet og istedet bruker en hvit pose med svart tekst. Nå må det sies at sjokoladekaken har et fortrinn fremfor tomatsuppen. Det er lettere å få en sjokoladekake til å se lekker ut, men til og med den presterer paprika og vaniljepulverfotografen til å få se ut som en ulykke på sennepsgul bakgrunn. Det er en befrielse å komme til fruktdisken og nyte synet av friske og fristende farger.

 Det er nok det at en gluping har funnet ut at når du og jeg ser kombinasjonen rødt og gult, så skriker magen over seg av begeistring: "Hurra! Mat i sikte!"  Magen  bæljer over seg av glede ved synet av den røde og sennepsgule monsterveggen, "Jeg er så sulten, fyll handlevognen!" Med andre ord, kombinasjonen rødt og gult er appetittvekkende.

Kjære store produsenter. Nei, jeg blir ikke sulten av de fæle innpakningene. Ikke i det hele tatt. De byr meg faktisk imot. Ja, jeg kjøper produktene og det er vel det viktigste, det selger og det gir penger i kassen. Men tro nå endelig ikke at jeg finner emballasjen fristende. Men vet dere hva, det tror jeg produsentene er skråsikre på at den er. Når jeg står og stirrer på marerittet av en rødgul vegg, traver frem og tilbake, bøyer meg ned og strekker meg opp, så tror de jammen santen at jeg står og nyter fotografiene. Nei, jeg gjør ikke det. Jeg leter.

Jeg kaster vekk innmari mye tid på å lete fordi alle suppebildene er kliss lik. Jeg konsentrerer meg dypt og inderlig, og fokuserer så godt jeg kan på teksten. Så hvorfor kaste vekk så mye penger på bilder som er helt lik, det kan de jo spare seg.  Det rare er at det overhodet ikke er likegyldig for produsentene hvordan matvarene blir presentert. Det er lagt ned vannvittig mye arbeid og det brukes store summer på hvordan poser og esker skal se ut. Det er en hel vitenskap.

Her er fotografer, reklamebyrå og et gedigent apparat sving, som for meg på et ubegripelig vis, har kommet frem til disse mer eller mindre gyselige resultatene. Så hvorfor ikke bruke pengene bedre.

Lag delikat emballasje så kanskje jeg en vakker dag pynter med en suppepose i tallerkenhyllen min!

Bloggedamene hadde hylt over seg av begeistring og pyntet vilt og uhemmet kjøkkenet sitt med de skjønneste sauseposer.

 Dagens blomst går til Regal som fikk rosa vaffelpose og lyseblå pannekakepose ut på markedet. Mitt pastellhjerte banker varmt. Og ja, man får lyst på pannekaker når emballasjen er så lekker.