PORTEMONE

Jeg tilhører portemone-gjengen. Jeg aner ikke hvor mange vi er, men jeg iaktar og konstaterer at det som regel er en eller to fra portemone-gjengen å se i kassakøer rundt om. De fineste portemoneene kommer opp av vesken i blomsterbutikker og interiørbutikker. I supermarkeder er portemoneer et sjeldent skue, der regjerer lommeboken, den har nesten monopol. Ikke noe galt i det, de fleste foretrekker jo lommebok, eller seddelbok om du vil.  Jeg blir aldri en av lommebok-gjengen. Hvorfor?

Jeg liker ordet "portemone",  jeg liker å si det, det er et vakkert ord. En portemone har fin fasong, passe størrelse, og så liker jeg lukkemekanismen. Knips! Jeg liker lyden "knips". Lommebøker har som regel magnetlås eller glidelås, og det er noe herk i min verden. En slem magnetlås avmagnetiserte en gang bankkortet mitt, og etter den episoden ble magnetlåser og jeg bitre fiender. Glidelås er helt ubrukelig. Det skyldes min ordenssans. Den er begrenset, og strekker seg dessverre ikke helt ned i lommeboken. 

Der er er det anarki. Kaos. Bussbilletter og kassalapper kjemper om plassen, og det er alltid en papirlapp som vil opp og ut av boligen, og dermed setter den seg bom fast i glidelåsen. No good. En portemone har et rom, og ikke 15, som jeg må lete meg gjennom for å finne det jeg trenger. Et eneste rom passer meg. Derfor er det slik at om jeg får øye på en fin portemone i en butikk, så hopper hjertet over et par slag. Portemoneen er selvfølgelig ment for meg, og ingen andre.  

Jaha, den som ikke trodde det var mulig å skrive en avhandling om portemoneer kan tro om igjen, for jeg kunne fortsatt i det uendelige, best jeg gir meg her. Men jeg kan jo hviske litt til: Hvilken gjeng tilhører du? Bare litt nysgjerrig....

På bildene ser du portemone kjøpt hos "Pinocchio" leker i Bergen, skjønn butikk som fører Maileg, Rice, og ellers har flotte leker til barn i alle aldre:) Fine drops fra "Tante Pose", og akeleiene mine som er på det vakreste akkurat nå. Som nydelige koraller. See U!