PEPPERKAKEHUS

Tingeling og tjohei! Som nevnt i forrige post styrte jeg på med et hersens pepperkakeprosjekt. 28 hus senere er jeg i havn! *gudskjelovogtakk!  De ble da søte! 

 Sett på amerikanske blogger i fjor, og lagret i hukommelsen. En ting er å se - noe helt annet er å få bildet ut av hodet, ned på papiret, skjært ut i pepperkakedeig, for så bli limt sammen til hus - som btw skal passe til kanten på koppene jeg har i hus.... Tror jeg minst laget 10 forskjellige utgaver før jeg kom frem til en mal som fungerte. For at husene skulle bli delikate, (altså, ikke husvegger på tykkelse med et knekkebrød)- ble deigen kjevlet syltynn, hvilket selvfølgelig førte til at det ene huset etter det andre gikk i tusen knas under montering. *hmpf* 

 Husene er limt sammen med glasur, ikke karamell- vil jo ikke knekke tennene på folk. Dessuten har jeg brukt veldig lite glasur, ellers blir de for søt på smak. Noen hus er allerede spist, andre er lagret pent i kakeboksen. Noen skal faktisk bli venninnegaver. De er satt pent på en kopp tilpasset mottakers smak, og pakket inn i cellofan. So far, so good!:)

1.SØNDAG I ADVENT

I helgen prøvde jeg noe jeg aldri har testet før, nemlig å gjøre unna alle adventsprosjekter på en weekend. Tamtetitam! Det ble en morsom affære, spesielt siden lyslenker viklet sammen til en usannsynlig stor floke spiste opp hele lørdagsskvelden. Puh! Kan bare si som så at å-gjøre-alt-på-en-helg var en deilig tanke, og kun det. Jeg gjorde et hederlig forsøk som strandet med et mageplask i vaskebøtten, pepperkakedeigen, lyslenker og julestæsjet. 

 Pyttsann, øynene som ser rett frem ser en adventsstake, en kopp kaffe og pepperkaker. Ikke verst. Øynene i nakken derimot... Huttetu! Bak meg flyter kjøkkenet i et pepperkakeprosjekt som jeg angrer bittert på at jeg i det hele tatt tenkte tanken på...  Nuvel, vi får se hva det blir, helgen varer enda noen timer:) Ha en fin 1.søndag i advent, folkens!

LYKTHUS

 Altså, lykter er ikke helt min greie. Ikke det at det ikke finnes fine lykter, det er bare det at det ikke finnes lykter som jeg faller for. Enten er de for stor, for liten, har feil farge, feil fasong eller så kaster de lyset ut i rommet som en brutal nyttårsfakkel.

 Når Lisbeth endelig finner en lykt som sender lyset fra seg på en sofistikert og behagelig måte, ja -  da blir hun glad. Hun tar den rett og slett med seg hjem!  Veldig kjekt med lykter fremfor stearinlys når man har katt i hus. Svidd hale eller snute vil vi ikke ha noe av. 

Lykt fra Krifon

 Fin med sine doble dører, sant vel!

JULESTRØMPE MED MONOGRAM

 Neida, her er det ingen julestemning, hverken i hodet eller huset. Jeg ligger aldri foran i løypen når det gjelder jul, men de som skal produsere julesaker må nødvendigvis begynne tidlig for å bli ferdig. 
Hver jul drar vi bloggejenter frem den hvite julestrømpen med håndbrodert monogram, og fryder oss over synet!  

Julen 2008

 Julestrømpen som MetteFlette sydde i gave til venninnene sine 2007  gjorde stor lykke i Blogglandia, de fleste i den gamle bloggegjengen, fra den gang da, har julestrømpen i sitt eie. Jeg broderte min egen, men jeg syr dessverre ikke på bestilling. 

Julen 2009

Men det gjør MetteFlette. Hurra! Om du ønsker deg en slik må du være om deg og legge inn bestilling  her.
 

FALL SEASON

 Hei alle! Ja, jeg vet - long time, no see, men har bare ikke fått dillet meg til et blogginnlegg grunnet knapt med tid og bittelitt latskap:) Denne uken har vært helt eventyrlig, et flott høstvær + høstferie, nesten for godt til å være sant!

 Fint vær betyr at jeg får lyst til å blogge, men også gå tur. Jeg går og jeg går - og burde strengt tatt alltid hatt en ved siden av meg som ga beskjed om at nå er det på tide å snu. Et sånt smart menneske hadde jeg ikke forrige dagen. Det endte i en 5 timers tur, som jeg senere på dagen glemte at jeg hadde tatt. Jadda! "Logisk" nok var det derfor på tide med en aldri så liten løpeøkt i noen kjekke trapper...og alle vet at uttøyning er for pingler. Liksom:)

 Fy flate, resultatet var tidenes gangsperr, stølhet - hva nå enn en kaller det landet rundt. *au au au*  Kommer ikke til å skje igjen, bombesikkert! Jeg følte i hvertfall ikke for fotografering - fotografering innebærer nemlig bøy og tøy. 

 Nå er jeg kommet til hektene og har brukt kreftene på hagearbeid, plantet vårløk og stort sett kost meg gløgg ihjel. Roser og erteblomster står fremdeles i full flor, luksus! 

 
Håper dere alle har flotte høstdager, vi som bor her oppe i nord fortjener det såvisst! See U.

SOMMER I SJELEN

Her om dagen var jeg på full fart inn i høstmodus. Det var huskaldt om kveldene og jeg kjente behovet for høstkos, type fyr i vedovnen og stearinlys. Derfor dro jeg opp en godstol fra boden, kun fordi den er litt høstlig av seg. Den ble utstyrt med saueskinn og lunt teppe. Katten fant veien selv.

 Det var jammen på tide med høst i heimen, folk har tross alt mast om høsten i flere uker. 
Mens kreti og pleti har tilbedt høsten i august? har jeg skrapt med beina i bakken som en illsint okse og protestert vilt og uhemmet.

 Jeg vil ikke gi slipp på sommeren, jeg vil beholde den lengst mulig og jeg har ingen, overhodet ingen romantiske tanker om høsten. Jeg klarer meg utmerket godt uten.
Så dere skjønner, at jeg kommer i høstmodus er regelrett et mirakel.

Jeg må liksom kjenne etter om det er høstmodus jeg er i, det kan jo tenkes at det er vårmodus. Hm, skeptisk! Foreløpig gidder jeg ikke gruble mer på årstider, for vet dere hva? Ute er det sommer! Det er september med sommervær og sommerklær, og da kan jeg ikke få det bedre:) God ny uke, folkens!

Vær som blomsterne, vend dit ansigt mod solen ~ K. Gibran

EPLEKAKE!

Tjolahopp! Her går det unna i svingene, men eplekaker må jeg ha i fryseren, så i ettermiddag ryddet jeg tid til kakebaking.

 Jeg har nemlig plukket epler, enorme mengder epler og noe må de brukes til:) Jeg bruker en enkel oppskrift som gir en saftig og god kake! Her er den:      

 225 gr sukker

225 gr smør

3 egg

225 gr hvetemel

2 ts bakepulver

2-3 epler

sukker, kanel og mandler

 Stekes midt i ovnen, 180 grader i ca. 40 minutter

Sukker og smør røres hvitt. Tilsett så egg, hvetemel, bakepulver. Skrell og kutt eplene i båter, legg båtene etter hverandre i ring på kaken. Strø med sukker, kanel og hakkede mandler. *mums*

 Så må jeg få vise dere dette sjarmerende "frukthuset" som befinner seg i Rosendal. Et ekte selvforsynt hus. 

 Opp etter husveggen til venstre vokser kirsebær og til høyre epler. Fantastisk skue!

 Nå tror jeg ikke jeg ville bodd i dette huset, men huset kunne så absolutt fått bodd hos meg - ute i hagen, altså:)

Ha det godt alle, vi blogges snart igjen. Klem fra meg!

DON`T LOSE IT, LOCATE IT !

Nå har jeg kjøpt noe rart og småfjollete igjen, men du verden så gøy, og ikke minst smart. Grunnen til denne investeringen er lille, skrulla Penny. 

 Jo, for hva skjedde da ferien var slutt og vi skulle hjem fra Hardanger? Huset var vasket, bilen var pakket og klokken var 9 om morgenen - alt var på plass unntatt Penny. Vi endevendte huset, ropte, tigget og ba, men nei- sporløst forsvunnet.

Hele dagen gikk med til storstilt leteaksjon, og så klart ble vi etterhvert bekymret. Jeg så for meg plakater med bilde og dusør, kom på, og lo av denne helt fantastiske perlen, samtidig som jeg kjente klumpen i halsen vokse. 
Jeg satte min lit til at hun ville dukke opp etter mørkets frembrudd, hun er en liten sky primadonna, må vite. Livredd for ukjente lyder, og ikke særlig begeistret for naboens hund. Hun snek seg kun ut døren etter at hunden var tatt inn for kvelden, så det ante meg at hun ville dukke opp når hunden bysselallet fint i sengen sin:) 

 I det naboen skulle ta inn hunden (rett før midnatt), rev den seg løs, og satt avgårde opp i en hekk. Det neste jeg så var Penny som kom flygende. Jeg lover hun fløy!- ut av hekken. Takk og lov for det synet, vi fikk bekreftet at hun var i live. Stakkars, hun hadde lagt i hekken 2 M.E.T.E.R fra huset hele dagen, og ikke våget seg frem og forbi hunden. Madre mia! 
 Anyways, noen dager senere dukket det et fintflott bilde opp i strømmen min på Twitter. En vakker gråpus med en interessant brikke rundt halsen. Katten tilhørte Eirik Newth og jeg kjente antennene mine reise seg og vifte ivrig! For DET var jeg overbevist om, den brikken henger ikke rundt halsen på kattene Linus og Ada for ingenting. Så jeg spurte og fikk til svar at dette var en radiopeiler, type Loc8tor. Han hadde med andre ord full kontroll over kattene, noe ikke jeg hadde. Sånt noe kan jeg ikke leve med, kontrollfreak som jeg er. 

Jeg kjøpte radiopeiler sporenstreks! En brikke henger nå på Penny, og en på bilnøklene. Er en av delene forsvunnet er det biip, biip over hele linjen, radiopeileren hyler og blinker intenst jo nærmere "rømlingen" man kommer. 

 Om katten liker halsbånd med radiopeiler? Nope. Trøsten får være at hun kun behøver halsbånd noen dager i året. Dagene før vi skal reise bort, og dagene før vi skal reise hjem. Og aldri mer skal jeg lete etter nøklene mine, og skulle jeg ønske finne meg selv, så er det vel bare til å svelge en brikke:) Problem solved forever.

SOMMERMINNER

Hei alle! Tiden har løpt fra meg - igjen! Akk, sånn er det bare, bloggen får lide når hverdagslivet herjer som verst. Ferien er nå et vagt minne, men sommer er det fremdeles her jeg bor. Innmari varmt og et nydelig vær har vi hatt. 

 Jeg har ikke fått fotografert så mye i det siste, men tenkte by på noen bilder fra Baroniet i Rosendal. Dit hadde vi oss en dagstur og koste oss gløgg ihjel. 

 Nydelige omgivelser, så absolutt verdt en tur. Inne i selve herskapshuset får man ikke fotografere, og det var ehm... like greit. Interiøret var ikke min kopp te, men kom igjen med hagen! *sukk, så vakker*

 Drivhus som er innredet som spisested, en nydelig kjøkkenhage utenfor og de lekreste blomsterbed.

 Jeg falt pladask for denne skjønne blomsten som de fleste vet heter pyntekorg. 

 Jeg presiserte høyt og tydelig at den skal jeg ha neste år. Gjett hva som blomstret i min egen hage da jeg kom hjem fra ferien? Joda, pyntekorg! Godt jeg har oversikten, haha!

 Nå gjelder det bare at vi smatter og suger så lenge vi kan på karamellen- den dere vet som heter sommerferie. Den ruster oss godt til høsten som vi har i vente. So long!

BLÅBÆR

 De siste dagene har vi skikkelig stått på og plukket blåbær så det kviner etter! Helt fantastisk gøy når blåbærene er så store og fine som det de er i år. Vi fant oss et felt som virkelig var pepret med blåbær, og vips- etter 2 økter var 12 kg blåbær et faktum.

 Sånn ca halvparten ble til syltetøy og andre halvparten blandet jeg med rips og lagde saft. En såpass stor mengde bær blir det mange liter saft og fulle syltetøyglass av, hjelpes! Det blir alltid så mye mer enn jeg tror, godt brukthandelen i nærheten solgte billige Norgesglass:)

 Håper bildene inspirerer store og små til en liten tur ut i naturen, blåbærene er for alle, helt gratis, sunnere enn sunnest og smaker vidunderlig godt! 

LAID-BACK LIVING

Når solen går ned i vest, arbeider den late best!  Ja, her er det ikke mye action om dagene, veldig bedagelig og behagelig! Jeg er fryktelig opptatt med å gjøre ingenting. Står opp når jeg våkner, legger meg når jeg er trøtt, spiser når jeg er sulten,  klokken er måkt vegg i mellom, jeg aner ikke om det er søndag eller mandag, men tror vi har entret august. Det er det som er feriemodus, eller? 

 Som dere ser har jeg hengt meg selv på klessnoren denne gangen, i hvertfall hengekøyen:) Nydelig quilt fra Indiska og et gammelt dobbelt putevar holder meg med selskap. Før i tiden brukte ektefolk samme pute og dyne, forstå det den som kan. Jeg vil ha min egen pute og dyne, takk! Men altså, i en hengekøye er disse doble hodeputene praktisk, de holder seg på plass. 

 Bruker man 2 vanlige puter spretter de til hver sin kant, det blir regelrett en hersens putekamp! Hodet kommer i skuddlinjen og ender mellom barken og veden - ikke behagelig. Anyways, putetrekket er et vakkert håndarbeid, med innfelt håndheklet blonde i ene enden. 

 Penny tar ikke ferie, hun er på konstant fluejakt. Eplene tar heller ikke ferie, de er blitt ganske så store og fått en kledelig rødfarge. 

 Stikkelsbærene er modne, så også blåbærene. Jeg skal nok få høstet, men i morgen- i morgen. So long!