TRAPPEOPPGANG

Omsider har jeg begynt på arbeidet i trappeoppgangen, den som Addams family hadde elsket. Den var brun, brun, brun og brun. Alt listverk hadde fargen mørk grønn. Me oh my, som jeg har gruet meg til å begynne, men nå er jeg godt i gang. Jeg har fått god hjelp av min svigerinne, så nå begynner den å ta form. 

2 damer med hammer, stemjern og kubein skal man ikke kimse av. De siste dagene har vi knust, dundret, sparket, og ødelagt det vi var god for. Vi har hengt og dinglet i stygge takplater for å få de ned, røsket vekk lag for lag med gammel skit, og spadet elendigheten ut døren. Kjempegøy har vi hatt det. Helt sant. Herlighet som vi har ledd, og nesten grått. For en møkkajobb! Håpet var at vi skulle finne gammelt panel bak all dritten. Yes! Vi fant.

Nydelige panelbord både i tak og på vegger. Vet ikke helt hvor gamle de eldste panelbordene kan være, men tipper de er fra mellom 1875 - 1890 en gang. Taket var senket, men etter 2 tette og en badehette var det historie. Takhøyden gikk på et blunk fra 2.40 til 2.80. Gjett om det gjorde seg!

I 3. etasje smadret vi ned en bod. Boden dekket halve vinduet, og var helt ubrukelig. Ikke var det utgang fra boden slik at en kom til vinduet. Neida, her måtte en balansere på en stige i trappen når det skulle vaskes. Som om jeg kom til å gjøre det. Ikke aktuelt i måneskinn. Planen er nå å trekke avsatsen ut så langt vi kan, få et fint rekkverk, og så blir dette en luftig, liten "lesestue" med nydelig utsikt. Haugevis med arbeid igjen, men jeg gruer meg ikke, det er faktisk bare gøy. See U!

Dørene og undersiden av trappen er orginalt malt med linoljemaling i en lys, tander grønnfarge. Den beholder jeg, og resten er/blir malt hvitt.