SOMMERBLOGGING: I ET SVAKT ØYEBLIKK

For en stund siden kom snuppa veldig oppglødd hjem, hun hadde vært i en butikk og sett en vannfontene!!! til dyr. Hun mente nok katt. Især Penny. At snuppa kunne fått jobb som selger av vannfontener til dyr og gjort det fantastisk bra er bombesikkert. 
 En vannfontene er nemlig redningen for alle katter, ingen katt kan overleve uten. Alle katter foretrekker at det sildrer og klukker fra vannkilden, og man må under ingen omstendighet servere vann i en vanlig skål. Nei, gud forby, det er rene døden. Vann fra springen som fylles i en skål oppfatter katten som brakkvann. At man ikke kjøper vannfontene til kjæledyret går regelrett under kategorien dyrplageri, må forstå.
Jeg tenkte i mitt stille sinn at å kjøpe vannfontene, det gidder jeg virkelig ikke. Et sted går grensen for fjolleri og fjollera. 
 Men så, altså.... søren så vanskelig dette er å skrive, tror det kalles forklaringsproblem:0) Men jeg er ikke interiørblogger for ingenting, jeg liker lekre vaser med fine blomsterbuketter. 

Problemet er at det liker katten også, eller mer presist: katten gir blaffen i blomstene, men liker vannet. Det betyr i praksis at hun velter vasen,  sparker blomstene dit pepperen gror, og lesker i seg vannet som flyter utover alt. Ikke holdbart!                                                  

Sååååå... Lisbeth kjøpte vannfontene. *Puh,der fikk jeg sagt det*  Den er elektrisk, har pumpe, filter og 3 drikkenivåer, og alle deler kan kjøres i oppvaskmaskin, jadda, ikke noe knussel. Det beste med denne historien er at vannfontenen var et godt kjøp, hurra! 

Jeg får ha vasene mine i fred, katten slurper i seg vann fra drikkenivå nr.1, 2 og 3, mens hun lurer på hvorfor ikke fontenen stod klar idet hun flyttet inn. 

Treige mennesker som ikke skjønner en primadonnakatt sine behov. Makan!