REDDES DET SOM REDDES KAN

Den godeste frk. Penny, som katten i huset heter, har siden november knust 7 blomsterpotter, slått i stykker 1 lampe og 2 lysestaker i fattigmannssølv har sett døden i øynene.

Vi er gått fra å spørre: "hva er det?" til " hva har det vært ?"  Lysestakene har jeg ikke sympati for, fattigmannssølv er jeg lei for lengst.

Det sniker seg mer og mer messing inn i de hvite hjemmene, spesielt kammerlysestaker.  Ikke blankpusset slik at man kan speile seg i sakene, men gammel, irret messing som ihuga pussedamer nok klør i fingrene etter å gi en skikkelig vask, rens og gnikkeomgang.

Jeg tilhører så definitivt ikke pusseeliten, dermed finner jeg denne moten svært  behagelig. Synes det gir en lun og varm stemning med litt messing blant alt det hvite. Noen staselige eksempler kan du se hos Karin Krut, Gùa og Anette .

Nåvel,  kattens potteknuseri har ført til ommøblering av stuen. Det ene vinduet har jeg gitt opp, der blir det plastkrukker, kurv eller intet. Det andre har fått sofaen foran seg, så nå kan potteskjulerne lande  mykt med blomst, jord og det hele.

Ikke veldig lurt, men putetrekk og pledd kan vaskes. Det som er bra er at når blomsten først velter, (jada, har hatt prøvetur), så stopper den på sofakanten og blir liggende i karmen og ikke i sofaen eller kræsj i gulvet. Skrekken er at hun knuser mens vi er borte, og at hun trakker på skår og skader de fine, små potene. Det vil vi ikke ha noe av. Alt for katten! Til syvende og sist var en ommøblering et lurt trekk likevel.