TRUE COLORS

Det er en lykke, en sann og herlig lykke, å ha en bestevenninne som kommer på besøk. Du vet, den type bestevenninne som er enig i alt du sier, selv om hun innerst inne vet at du er på gyngende grunn og at det egentlig er du som er den håpløse, ikke personen du nettopp har beskrevet som den teiteste på jord.

Venninnen nikker samtykkende til alle dine beretninger fordi hun vet at det er det du trenger akkurat nå, og fordi hun vet at du ville gjort det samme for henne.
Hun har fulgt deg gjennom tykt og tynt fra dere møttes i barnehagen.

Vi hatet barnehagen, den var frihetsberøvende. Den beste planen for å få lov til å slutte var enten å hoppe over gjerdet, mange ganger for dagen, for så å rømme. Sitte musestille bak et tre og smile til hverandre, hemmelighetsfullt. Eller å kaste sand i øynene på barnehagetantene. Vi vant, vi fikk slutte, et halvt år før alle de andre. Vi var lykkelige, det samme var barnehagetantene.

Venninnen som du gikk hjem fra skolen med, skoleveien var egentlig alt for kort, dere hadde så uendelig mye å snakke om.
Og idet du kom innomhus ringte telefonen, du løftet av røret og visste så inderlig vel at det var henne. 4 minutter tidligere sa dere adjø utenfor porten, vi snakkes senere.....

Den venninnen som kjenner dine "true colors". Hun fortjener det aller beste, hun vet at du har gjort ditt aller beste for at hun skal få en avslappende sommerstund.

Hun vet at du vet.
Juliminner fra den gang hennes mormor bakte sjokolademuffins som ble snudd opp ned, toppen ble skjært av for at muffinsene skulle stå stødig.


Sjokolademuffinser som ble pyntet med melis og bringebær. Roser ble omsorgsfullt klippet inn fra hagen og prydet alle bord. Det var sommer i hele huset. Når hun setter seg i bilen for å begi seg på hjemveien har hun fått vekket noen av de vakreste sommerminner hun har. I baksetet ligger rosebuketten fra bordet.

Hver gang hun forlater ditt hus er dere blitt enda bedre venninner.